Kirke, tro og makt i middelalderbyen

Artikkel til St. Hallvards dags utgivelse i 2016

Av Petter B. Molaug, arkeolog

I en tid hvor kirken blir skilt fra staten er det interessant å se hvor tett religion, politikk, makt og tro var innvevd i hverandre i middelalderen. Her er noen generelle betraktninger og noen arkeologiske funn fra utgravninger i middelalderbyen Oslo som belyser problematikken.

Kristendommens betydning for kongemakten og for Norge som eget rike symboliseres godt med riksvåpenet – en løve holder en øks i forlabbene. Dette er ikke en hvilken som helst øks, men Hellig Olavs øks, øksen til Norges evige konge (REX PERPETUUS NORVEGIAE - slik ble han omtalt i middelalderen). For Olav og andre konger før ham var det ikke ved fromhet, men i praksis med makt at Kristendommen ble innført, og det var trolig ikke bare fordi de i utgangspunktet var kristne, men fordi de så det som et middel til å styrke kongemakten i forhold til høvdingene som i tillegg til å være maktpersoner i et distrikt også stod som beskyttere og organisatorer av den førkristne kulten. Kongene fra og med Harald Hårfagre var opptatt av rikskongedømme. 

Men innholdet i Kristendommen var det som stod i Bibelen, spesielt i det nye testamentet med de skriftene som man alt over seks hundre år tidligere hadde bestemt at skulle med. Og fremhevelsen av nestekjærlighet, menneskeverd og det å vende det andre kinnet til fikk tidlig innpass hos middelaldermenneskene. Spesielt gode mennesker ble holdt frem som eksempler til etterfølgelse, f.eks. Hallvard som ble drept i 1043. Som helgener kunne de påkalles og hjelpe folk til et liv i det hinsidige. For øvrig var Hallvards mor kusine til Olav Haraldsson (den hellige).

Men selvsagt var det endringer i tro og oppfatninger om Gud og Jesus gjennom den lange perioden som middelalderen utgjør, over 500 år fra Olavs død på Stiklestad til reformasjonen vedtatt i 1537. Det er for eksempel store forskjeller i fremstillingen av Jesus på korset, fra den seirende Kristus med kongekrone på 1000- og 1100-tallet til den lidende Kristus med tornekrone og med blodflekker fra senmiddelalderen. Og forholdet mellom kongen og de kirkelige institusjonene endret seg. På 1000-tallet og langt inn på 1100-tallet var det de som eide kirkene, kongene eller verdslige stormenn, som utnevnte prestene. Senere var det kirken selv som gjorde det. Etter hvert fikk de forskjellige kirkelige institusjonene store inntekter og økonomisk makt, noe som gjorde dem i stand til bl.a. å bygge flotte kirker og også borger og representative bispeboliger, som f.eks. bispeborgen i Oslo bygget i stein fra ca.1200. Men det ble også harde fysiske stridigheter mellom kirke og konge, f.eks. mellom bagler og birkebeinere på sent 1100-tall og begynnelsen av 1200-tallet.

Kirken gjorde sitt til at trellehold ble fjernet og oppfordret til å gi almisser til fattige. Men mennesker med annen tro gikk både kirken og kongen brutalt frem mot, f.eks. i korstogene. Og antall drap i Oslo i middelalderen var langt høyere enn i dag. Tro, makt og vold gikk sammen. Den som ikke var innenfor det kirkelige fellesskapet kunne få det svært vanskelig.

Bønnekjedet, her representert med perler av rav og jet funnet ved utgravninger i middelalderbyen, kan representere personlig tro. Slike bønnekjeder kalles gjerne rosenkranser. De ble brukt til å telle og holde orden på det antallet bønner som skulle fremsies (Pater noster, Ave Maria og andre).  Hvorfor perlene havnet i jorden kan vi bare spekulere på.

Sverdbalgen (sverdsliren) representerer makt og våpenbruk. Sverd er i Oslo bare funnet som gravgaver i enkelte graver for svært fornemme menn i Mariakirken. Et sverd ble tatt godt vare på av eieren og kunne slipes opp mange ganger. Men skulle det kasseres, hadde det stor metallverdi for omsmiing. Også deler av læret i sverdbalgen kunne gjenbrukes når den var blitt slitt eller ødelagt. Stykket funnet av arkeologene representerer bare en del av en sverdbalg som har vært sydd sammen av to deler. 

Toleransen overfor andre trosoppfatninger vekslet gjennom middelalderen. Men kristendommen var en helt innvevd del av samfunnslivet og samfunnsstyringen, selv om det var store stridigheter. Det representerer et veiskille når nå stat og kirke skiller lag.  

Rosenkrans

Sverdslire