Virus og pest i middelalderen og nå

Hvor alvorlig hadde det vært om koronaviruset hadde herjet i middelalderen, og hvordan hadde det vært om Svartedauden kom til Norge i dag?

Av Petter B. Molaug

Døde av pesten gravlegges i byen Tournai i Belgia. Illustrasjon fra 1353 av Pierart dou Tielt.

Om det var 50 eller 60% av befolkningen som døde av pesten i Norge i middelalderen, vet vi ikke sikkert. Det var selvsagt ingen legebehandling å få. Hadde de hatt antibiotika og kunne inntatt den på en effektiv måte, hadde trolig svært mange overlevd. For pest er en bakteriesykdom som kan behandles. Men uten behandling var trolig dødsrisikoen over 50% for byllepest, 100% for lungepest og septikemisk pest. Bakterien heter yersinia pestis og kan drepes av antibiotika, slik som alle bakterier kan, med mindre de er blitt resistente. Resistens utvikles ved mutasjoner som gjør at de kan forsvare seg mot forskjellige former for antibiotika.

Men virus påvirkes ikke av antibiotika. Det gjelder også Sars-Cov-2, som er en av flere typer koronavirus. Derimot er det ikke uvanlig både med covid 19, som er navnet på sykdommen, og med andre virussykdommer som influensa, at det kommer komplikasjoner i form av bakterieinfeksjon under eller i etterkant av virussykdommen.

Bakterieinfeksjon gir ikke immunitet, slik som de fleste virusinfeksjoner gir. Man kunne altså få pest flere ganger, dersom man overlevde første gang. Men virus forandrer seg, slik vi kjenner til med influensavirus, og om man er immun mot en gammel variant, er det ikke sikkert at man er det mot nye varianter. Hvor lenge man blir immun mot covid 19 etter at man har vært gjennom sykdommen, vet man ennå ikke. Man vet ikke engang hvor mange varianter av sars-cov-2 som allerede eksisterer i verden i dag. Det er flere. Og de kan komme igjen som sesong-korona.

Støtte over pestofre 1654 på Krist kirkegård. Foto Paal Sørensen

Pesten kom tilbake mange ganger i Norge etter den store mannedauden. I 1360 kom barnedauden. Kanskje de fleste voksne hadde større motstandskraft enn barna som først var født etter Svartedauden.

Deretter kom det pestbølger både i 1370-71, i 1379 og i 1391-92. Man har ikke opplysninger om pest på 1400-tallet. På 1500-tallet var det 6 epidemibølger, men ikke alle behøver å ha vært pest. I 1549 og 1550 kan flekktyfus ha herjet, kanskje en virussykdom brakt til landet av tyske bergverksarbeidere som kom til Kongsberg. I Tyskland var denne sykdommen vanlig, og de fleste som kom til Norge var blitt immune. Men det var mange nok til at norske, som ikke var immune, ble syke. Fra 1600 var det også en rekke epidemier, men de var ofte regionale, og i 1625 hadde det kommet en pestforordning med strenge krav til karantene og isolasjon. Den siste bølgen med pest traff Christiania i 1654, og 1523 døde ble begravet det året (dødstallet kan ha vært høyere).

Dersom den samme koronaepidemien vi har i 2020, covid 19, hadde slått til i middelalderen, ville andelen mennesker som hadde dødd den gangen vært langt lavere enn andelen mennesker som døde av Svartedauden, kanskje bare mellom 10.000 og 15.000 inklusive av etterfølgende bakterieinfeksjoner i form av betennelse. Og mesteparten av befolkningen ville være blitt immune, iallfall for en tid.

Hvor lenge vil dagens korona-epidemi vare? Det enkle svaret er at den vil vare til det kommer en effektiv vaksine som gjør at folk blir immune eller at en stor nok prosentandel av befolkningen blir immun fordi de har hatt sykdommen eller er blitt vaksinert med antistoff. Det er antatt at det er nødvendig at minst 50%, kanskje 70% er immune for at denne sykdommen skal dø ut av seg selv etter hvert. Men det gjelder selvsagt bare dersom det ikke kommer ny smitte utenfra. Med de nåværende smittetiltakene, hvis de virker, vil antall smittete kunne holdes på et stadig lavere nivå. Men fortsatt vil størsteparten av befolkningen kunne bli smittet.

Hva som kommer først, vaksine eller flokkimmunitet, vet vi ikke. Men vaksine som kan gis til alle, blir visstnok tidligst ferdig utprøvd og klar om ca. et år. Med dagens tempo vil flokkimmunitet kanskje bli oppnådd noe raskere, men i mellomtiden vil flere kunne dø av sykdommen. Det kommer an på smitteverntiltakene. En tredje mulighet er at det blir utviklet legemidler som kan dempe sykdommen og hindre at så mange blir kritisk syke og dør.

De stramme tiltakene blir etter hvert avviklet. Men sikre på at viruset ikke vil slå til igjen kan vi neppe være før minst et år er gått.

Når det gjelder smittsomme sykdommer skal vi i Norge være glade for at vi lever i vår tid og ikke i middelalderen!