Bispeborgen – hvordan så den ut?

Både ved NIKUs utgravninger for Follobanen under Bispegata og undersøkelser på Oslo torg har arkeologene kommet i kontakt med levninger av middelalderens bispeborg, men bare ytterkanten av de sentrale delene. Det er avdekket spennende steinbygninger på biskopens område inntil Bispeallmenningen og rett syd for denne (se Middelalder-Oslo 2017/2). Men for å vite hvordan selve bispeborgen så ut, må vi lene oss på undersøkelser gjort på 1980-tallet, 1960-tallet og helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.

Av Petter B. Molaug

Biskopen fikk sin egen gård i Oslo rundt år 1100. En sannsynlig mulighet er at han tok over den Oslo gård som det er funnet spor av i form av en åker og noen mindre bygninger på utgravningsfeltet Oslo gate 6, og som er datert til 900-tallet til ca.1000. Gårdsbebyggelsen kan ha vært i området for den senere Hallvardskirken og nettopp bispegården. Vi vet ikke noe om hvordan den tidligste bispegården så ut, bortsett fra at bygningene var av tre. Det er funnet rester av trebygninger ved tidligere undersøkelser i Ladegårdshagen, men ikke så meget at arkeologene har kunnet påvise hele hustufter og andre strukturer.

Fremgravde bygningsrester av bispeborgen 1865–1968 satt sammen av Elin Dahlin 1982.

Men hva vet vi om bispeborgen i stein? Når ble den bygget og hvordan så den ut i forskjellige perioder av middelalderen? Det er antatt at østfløyen i bispeborgen er den eldste delen, fra biskop Nikolas Arnessons tid (biskop i Oslo 1190-1225). I nord er det en stor bygning med det rommet som nå gjerne er kalt «Bisp Nikolas’ vinterhall» i første etasje. «Vinterhallen» var ikke i en kjeller. Terrenget utenfor var langt lavere enn i dag, i plan med gulvet inne. Det er inngangsdør utenfra og inn i hallen. Steinpilaren i midten av rommet har båret et steinhvelv. Litt av dette er igjen nærmest pilaren med steinheller satt på høykant. Men resten av hvelvet er av tegl og fra siste del av 1500-tallet. Middelalderhvelvet ble skiftet ut, sannsynligvis av borgermester Christen Mule som overtok eiendommen i 1579. Hvor mange etasjer bygningen hadde i middelalderen vet vi ikke sikkert. Det kan være at dette var hovedtårnet i anlegget, ca.13,5m bredt, og da kan det ha hatt tre etasjer eller kanskje enda flere.

«Bisp Nikolas vinterhall» i østfløyen i bispeborgen. Inngangsdøren skimtes bak og til venstre for midtpilaren. Sett mot vest.

Østveggen i «Vinterhallen» og en bygning syd for denne ligger på linje ut mot Nordre strete (dagens Oslo gate). Sydbygningen er meget smalere enn bygningen i nord, bare ca.8m utvendig målt. Den har hatt to rom i første etasje, sannsynligvis kvadratiske. Det sydligste av disse har fortsatt videre utenfor sydveggen i Oslo Ladegård fra 1720-tallet. Kanskje dette var kastellet som omtales i Håkon Håkonssons saga ved skildringene av slaget i 1240 mellom kongen og hertug Skule. Riktignok er det ikke funnet resten av denne sydligste delen av bygningen, bare spor på utsiden av gavlveggen der hvor de har stukket ut under bakkeplan. Resten er blitt revet ned i forbindelse med reising av senere steinbygninger, trolig på 1500-tallet. Kanskje det har skjedd i forbindelse med ombyggingene gjort av Christen Mule? Han fikk store deler av den gamle bispeborgen pga sine bidrag i krigen mot svenskene i 1567. På det tidspunktet hadde biskopen tatt i bruk østfløyen i det gamle Olavsklosteret. Eller kanskje det var en del av forberedelsene til krigen mot svenskene og dermed noe eldre? Eller enda eldre, fra Christian 2s forberedelser til striden om den dansk-norske kronen?

Mellom disse to bygningene er det en 2,5 m bred passasje. Her kan kanskje inngangen til borgen ha vært. Men det er rester av store stolper eller stabber av tre her. Hvis dette er fortsettelsen av stolpene som har båret gangbroen mellom bispeborgen og Hallvardskirken, har det ikke vært plass til noen inngang. Men de kan også være fundament for en trebrolegning som det også er funnet deler av her, eller kanskje de er fra en eldre bispegårdsbygning?

Det er regnet med at nordfløyen og sydfløyen i borgen er bygget senere enn østfløyen. Her er det teglhvelv, og tegl ble ut fra gjengs oppfatning ikke brukt i bygninger i Oslo før på slutten av 1200-tallet. Gerhard Fischer mente ut fra formen på kapitelene som støttet hvelvribbene i østrommet i nordfløyen at dette ble bygget ca.1220, men at selve teglhvelvene har kommet til senere. Dahlin mener at de er samtidige. Vestrommet i nordfløyen er bygget inntil østrommet, men ut fra muremåte og kapitelenes utforming ikke meget senere. Nordveggen i de to bygningene fortsetter mot vest i en mur tolket som ringmur. Innenfor denne ble det ved utgravninger i 1984 funnet rester av en trebygning lagt oppå et steinfundament.

Nordfløyen i bispeborgen. Rødt: Stående murer. Gult: fjernete murer. Blått: Det gjenoppbyggete bisperommet. Oransje: Steinfundament for trebygning. Utsnitt av Elin Dahlins plan med farger lagt til.

Nordfløyen under dokumentasjon med nummererte steiner. Østrommet sett mot øst. Foto Gerhard Fischer.

Steinbrolegning syd for bygningene i nordfløyen. Til høyre mur inntil vestrommet. Bak til venstre fundament for stor trebygning. Bak del av nordre ringmur. Sett mot nordvest. Foto Riksantikvarens utgravningskontor for Oslo.

Det er ikke funnet noen sammenhengende vestfløy i anlegget. Derimot er det i 1903 funnet en stor hallbygning av stein som har stått fra nordvesthjørnet av sydfløyen og nordover. Den har hatt to store rom, og det nordligste og største har hatt en rekke slanke steinpilarer langsetter i midten, sannsynligvis for å støtte en loftsetasje eller hvelv. Veggene er pent murt i vannrette skift, men er bare ca.1,2m brede. Ved Follobaneutgravningene er det funnet en liten snipp av fundamentene til denne hallbygningen, og lagstratigrafien har vist at den er fra sent 1200-tall eller fra rundt år 1300. I 1903 ble det ikke funnet noen mur eller bygning i fortsettelsen av denne store bygningen mot nord. Om det har vært en slik får vi neppe vite, for området ble gravd bort for over 100 år siden.

Middelalderens bispegårdsområde strakte seg helt ned til bryggeområdet ved Bjørvika. Nordmuren i nordfløyen fortsatte noe videre mot vest, men ikke langt. Men snaut 30m nord for nordfløyen ble det i 1903 funnet deler av en lang mur, nesten helt fra Nordre strete (Oslo gate) til over midtveis til sjøen. Den er tolket som en ytre ringmur i bispegårdsanlegget. Østfløyen i bispeborgen er ifølge Fischer koblet sammen med denne med en mur som fortsatte skrått inntil østmuren i nordfløyen og videre mot nord langs Nordre strete. Et hjørne mellom disse er imidlertid ikke registrert.

Det er mulig at denne muren og den lange ned i retning sjøen er senere enn nordfløyen og markerer en utvidelse av biskopens område, men dette er svært usikkert. Også Oslo Ladegårds område strakte seg like langt ned til sjøen, slik som det bl.a. går frem av kartet fra 1779. Det var hager, bassenger og orangerier foran Ladegårdens hovedbygning og derfra en allé midt i et område uten bygninger eller andre konstruksjoner helt ned til sjøen. Bare inntil og nord for Bispegata (da kalt Strandgaden) var det bygninger, trolig i sammenheng med funksjonen til bryggen. Det samme finner vi igjen så sent som på Næsers kart fra ca.1860.

Den nordlige delen av den nord-sydgående muren kanskje fra 1500-tallet. Foto Fischer 1917.

Men ved utgravninger i 1917 ble det i Ladegårdshagen funnet en nord-sydgående mur fra murlevninger tolket som en rondell (rundt forsvartårn) like vest for de utgravde delene av middelalderborgens nordfløy og helt syd til og trolig gjennom den middelalderske sydfløyen. Rondellen er ifølge Fischer klart yngre enn nordre mur i nordfløyen. Denne har nemlig fortsatt videre vestover under rondellen. Den nord-sydgående muren er bygget av «kampestein». Den er blitt tolket som en vestmur i borgen, bygget tidlig på 1500-tallet, fra en tid da det var behov for et mindre, men forsvarbart borgareal, med en lukket borgfirkant. Fischer gjetter på at den var fra Christian 2s tid.

Men var det en lukket borgfirkant også tidligere i middelalderen, og var i tilfelle den store hallbygningen i vest en del av denne firkanten, slik det er antatt på rekonstruksjonstegningen gjengitt nedenfor (Rekonstruksjonstegningen er gjengitt i Oslo bys historie bd.1 fra 1991, s.108 og tilsvarer bispeborgen i bymodellen på Oslo bymuseum)? Den var ikke spesielt solid med relativt tynne vegger i forhold til veggene i nordfløyen og østfløyen. På rekonstruksjonstegningen er det en mur nordover i fortsettelsen av vestmuren i hallbygningen. Noen slik er det ikke funnet spor av i dokumentasjonsmaterialet, ikke noe hjørne mot nordmuren og heller ikke av den mindre bygningen på innsiden av muren.

Rekonstruksjonstegning av bispeborgen i middelalderen sett fra nordvest. Bak til høyre Oslo torg, til venstre Hallvardskatedralen og Olavskirken.

Hvis vi ser nøyere på rekonstruksjonstegningen, er det også andre usikre tolkninger som er gjort. Sydfløyen i borganlegget står inntil og syd for den store hallbygningen. Det er høyst usikkert om den har stått så langt mot vest. Det er også usikker om den store hallbygningen har vært så høy og staselig som på tegningen, nærmest som en Håkonshall. En mulig steinbygning i nordfløyen vest for de to som ble utgravd av Fischer er svært usikkert hvordan har sett ut, hvis det har vært en slik her. Og tilsvarende er det med bygningene i østfløyen nord for «Bisp Nikolas vinterhall». Fischer har påvist en mur i nord her, men om den har tilhørt en bygning som har gått videre sydover er usikkert.

Om «kastalen» omtalt bl.a. i skildringen av slaget i 1240 mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson har vært over denne brede hallbygningen i østfløyen eller over bygningen syd for denne er det ingen enighet om. Og muren mellom sydfløyen og østfløyen er ikke påvist arkeologisk, selv om det uten tvil må ha gått en mur her, med eller uten bygninger på innsiden.

Konklusjonen på denne gjennomgangen må være at det er mange huller i vår viten om de store trekkene i bispeborgens murer og bygninger. Noen kunnskapshull vil trolig aldri kunne bli tettet, mens andre kanskje vil bli det.

Om kunnskapen er stor nok og tiden moden for å støpe en modell av borgen i bronse, er usikkert. Men kanskje en tegning i 2D på papir eller i 3D på data? Da er det enklere å gjøre endringer senere.

Referanser

Fischer, Gerhard: Middelalderens bispeborg i Oslo. St.Hallvard 1917.

Hougen, Ellen Karine: Bispeborgen i Oslo. Nye utgravninger i Ladegårdshaven. St. Hallvard 1963.

Dahlin, Elin: Middelalderens bispegård i Oslo. En bygningsarkeologisk undersøkelse. Stensil. Magistergradsavhandling, Universitetet i Oslo. 1982.

Dahlin, Elin: «Med Fischer i middelalderens bispegård i Oslo». Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarings årbok 1990, s. 105–124. Oslo 1990.