Visjoner og utfordringer for Oslo middelalderby

Visjoner og utfordringer for Oslo middelalderby

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Oslo middelalderby ligger problematisk til for moderne kommunikasjon til sentrum fra øst og sydøst. Ut fra kartet er det naturlig å legge jernbanespor og veianlegg rett gjennom området. Og slik har det vært tenkt, med det resultatet at Gamlebyen i lange perioder har vært Norges største veikryss og dominert av jernbanespor og servicebygg for jernbanen. Slik er det ikke lenger. Trafikken er i stor grad lagt utenom. Men ikke helt. Planene blir nå lagt for to viktige kommunikasjonsårer gjennom middelalderbyen, Bispegata og nytt dobbeltspor til Follobanen. Samtidig er visjonen om en helhetlig middelalderby, uten oppsplitting som følge av kommunikasjonsbarrierer nærmere enn noen  gang. Her er noen utvalgte områder.

Oslo torg og Hallvardskatedralens kirkegård

Ved feiringen av St.Hallvards dag blir Oslo torg markert med blå og hvite vimpler. Torget var en viktig del av middelalderbyen. Der ble det solgt alle slags varer som det var bruk for i byen og som bønder i omegnen kunne skaffe, som levende dyr og fjærkre, kjøtt, vilt, fisk, korn, mel, grønnsaker, frukt, bær og andre matvarer, huder og pelsverk, kurver, trekar og mose til doene, for å nevne noe av alt det som ble tilbudt av ivrige selgere. Det ble etter hvert strenge reguleringer for hva som kunne selges på torget, i forhold til hva som kunne selges fra streteboder og fra bygårdene. Også hvem som fikk selge her ble regulert. Utenlandske kjøpmenn fikk etter en forordning på Håkon 5s tid ikke lov til å drive detaljsalg på torget.

Torget var i øst avgrenset av kirkegårdsmuren til St.Hallvardskatedralen, i nord av Bispeborgen, der hvor Ladegården står i da,g og i syd av området med bygårder for byens kjøpmenn og håndverkere. Torget hadde en trekantform og smalnet av mot vest. Her gikk Bispeallmenningen – dagens Bispegata - ned til Bispebrygga i Bjørvika, et kompleks av sjøboder og brygger til dels bygget ut i det grunne vannet. Torget hadde en trekantform, slett ikke uvanlig i gamle middelalderbyer. Trolig har det vært trebrolegning på torget, slik som det er funnet på Bispealmenningen og på gatene Vestre strete og Nordre strete som også gikk ut fra torget. 

I middelalderen strakte Hallvardskatedralens kirkegård seg mot syd over hele det området som i dag er Bispegata øst for Oslo gate. Torget og Bispeallmenningen sluttet mot denne. Først på slutten av 1800-tallet ble Bispegata ført tvers gjennom denne kirkegården og opp til dagens St.Halvards gate.

Utfordringen er utformingen av den nye Bispegata. Det er sterke føringer for at det bare skal gå kollektivtransport her. Men skal det i det hele tatt være trafikk der hvor det før var kirkegård? Kan Ruinparken utvides kraftig mot syd slik at området blir grønt? Og hvordan skal Oslo torg se ut? Skal det bli en plass som kan visualisere middelalderens torgstruktur og med et sosialt liv som igjen kan gjøre at det blir et sentrum? Eller skal det forbli et gatekryss? Kollektivtrafikk er viktig. Finnes det andre muligheter enn Bispegata som sterkt trafikkert kollektivtrasé?

Middelalderparken og ny Follobane

I dag er middelalderparken på Sørenga skilt fra resten av middelalderbyen av en dyp skjæring med jernbanespor i bunnen, kalt Klypen. Dette er traséen for den første Østfoldbanen, på 1870-tallet. Inntil ligger et stort asfaltert område som i dag brukt til bussoppstilling og næringsvirksomhet. Den nye Follobanen med til sammen fire spor skal gå i en nedsenket tunnel gjennom Klypen og videre under dagens sporområde på Loenga. Dette gir muligheten til igjen å knytte sammen de to delene av middelalderbyen ved å gjenskape det gamle terrenget som hellet slakt nedover mot havneområdet i Bjørvika, i dag visualisert av Vannspeilet på Sørenga. Bygningen «Borgen» inntil Bispegata må rives pga jernbanekulverten, i tråd med reguleringsplanen for området.

Utfordringen er gjenskapingen av middelalderterrenget. Hvis kulverten blir overdekket og terrenget gjenskapt videre mot vest, vil middelaldergatene Vestre strete, Østre strete og Clemensallmenningen kunne gjenskapes på stedet. Muligheten vil også være til stede for å markere middelalder bygårder i terrenget og til og med rekonstruere bygninger på stedet. Men hvem skal betale for gjenskaping av terrenget, Jernbaneverket eller Oslo kommune? Og hvordan skal det se ut?